Gratulerer med dagen, Geir!

Gratulere med dagen, kjære mann!

Nå er du blitt 52 år gammel, det er jo voldsomt. Vi traff hverandre for 15 år siden ganske nøyaktig. Da var vi begge gift og skilt med to barn hver. Så fikk vi Åsta i sammen etterhvert. Livet med deg har vært ei reise. Det begynte romantisk, nå er det ganske hektisk. Derfor blir det dårlig med feiring på deg i dag. Men jeg håper du vet at jeg elsker deg, og at du og barna betyr alt for meg. Her kommer en konsert av pianisten Åsta:

Lokalmat til jul!

I løpet av den travle førjulstida er det mange sørlendinger som må legge turen innom Sørlandssenteret, mer eller mindre frivillig. Gaver skal kjøpes og kjøleskap fylles. Det store spørsmålet er ofte: Hva skal vi kjøpe til de som har alt?
For 3.år på rad har Dragetoppen, Halleland Honning, Røyland Gård og Slettene Hage samarbeid om en stand på senteret. Det føles så godt å bidra med ekte, lokal håndverksmat på et sted som ikke har blitt forbundet med akkurat det. Da får vi treffe kunder som ellers ikke er våre faste og typiske, og vi treffer selvfølgelig også de vi kjenner fra før.
Her er det mulighet til å smake på alle produktene våre. Har du kjent hvor forskjellig epler kan smake? Eplemost fra Filippa-epler, Aroma, Foss og flere. Syltetøy med bær fra utmarka, chutneys og relisher lagd på lokale grønnsaker og sist men ikke minst; honning fra verdensarvstedet Setesdal!
Her kan du kjøpe gaver som blir spist opp.
Gi noen du liker en gave med eksklusiv og ekte mat som de kanskje ikke ville unnet seg selv. I tillegg bidrar du til lokal verdiskapning i alle ledd, til syvende og sist  er DU med på å skape det landskapet du selv bor i.
Tusen takk Thea, Cheryl,Nina, Pernille, Gunnar og Geir!
Samarbeid er tingen!

Rubin

I dag har jeg vært til Lindesnes. Under trengte påfyll av eplemost. Blant annet ville de ha Rubin Eplemost.
Rubin-eplet trenger litt introduksjon Jeg kjøpte trærne hos Øko-frukt på Gvarv i 2007. De sa det var et veldig flott, godt og motstandsdyktig eple. Det kom opprinnelig fra Tsjekkia. I Øst-Europa har de levende og uavbrutte hagebrukstradisjoner for småhager og de legger vekt på at ikke eplene trenger spøying. Derfor ble flere sorter for økologisk dyrking henta derfra.
Eplet er suverent og har absolutt innfridd. Fast og fint mateple, godt å spise og kan lagres. Dessuten drysser det ikke, så det blir nesten ingen nedfallsepler. Ulempen er at det bærer litt lite. Det er første året vi har fått nok Rubinepler for en egen press. Vi var veldig spente. Mosten viste seg å være svakt rosa og crisp i smaken. Fargen kan variere fra sesong til sesong. Under fikk prøvesmake årets sortiment av eplemostsorter, og de har valgt å bestille flere typer. Vi var glade for at de også likte vår most av egne epler, som har Herefoss-terroir.

Jeg gleder meg over naturen og landskapet hver gang jeg kjører til Båly. Etter leveringen måtte jeg låne doen på Lindesnes Havhotel. Der hang dette skiltet.

Båly ligger på Spangereid. Her dro de båtene over i gammel tid, for å slippe å seile rundt Lindesnes. Nå har de bygd en fin kanal her. 

Spangereid kirke

På veien hjemover kjørte jeg innom Underøy. Jeg har hatt så lyst å inn å se der hver gang jeg kjører forbi. Det var ei øy med helt særegent kulturlandskap. 

Og så måtte jeg stoppe for å ta bilde av Snig Bedehus, fantastisk navn! 

 

Tilbehør til julemiddagen - Sylta gresskar

Gresskar er min favorittgrønnsak!
Ikke nødvendigvis fordi jeg spiser så mye av det. Sant å si smakte jeg det ikke før i fjor for første gang. Og hvis noen spør meg hvordan det smaker, blir jeg svar skyldig.
Likevel; min favorittgrønnsak.
Årsak; det vokser helt magisk.
Men; for at det skal vokse magisk, må det ha store mengder næring. Og ikke sånn kjemisk produkt du kjøper på flaske eller i sekk. Nei, gresskar må ha en skikkelig kompost. Den kan bestå av nesten hva den vil, være fersk eller gammel, bare det er kompost. De fleste har et sted i hagen der de hiver tørre kvister, lauv og plenklipp for eksempel. Perfekt for gresskar! Plant helt inntil komposten, gjerne flere planter hvis du har. Og så bør de ha litt godt med sol i tillegg.
Jeg tar ut hauger med tørr hønsegjødsel, blanda med flis og fjær, som jeg legger ut på våren. Dette blir vått når det kommer ut, og så begynner det å komposteres. Dette er jo en litt kraftigere kompost enn mange har tilgang på. I mangel av husdyrgjødsel kan du godt hive på en porsjon gullvann(les; tiss) innimellom, hvis du vet at du ikke bruker medisiner. Gresskarene vil belønne deg for det!
Gresskar kan lagres tørrt i flere måneder, men det lønner seg å snu på dem og sjekke de med jevne mellomrom. Hvis et begynner å bli dårlig på et punkt, må du bruke det så fort som mulig.
Gresskar er en grønnsak som i ofte bare forbindes med Halloween her til lands. Likevel har de gamle god kjennskap til tradisjonen med å sylte gresskar. Det brukes for eksempel som tilbehør til kjøttmiddager, eller som garnityr i ei gresskarsuppe.
Her er oppskriften på Slettene Hages sylta gresskar, bruk gjerne økologiske ingredienser:

 Sylta Gresskar

4 dl eplecidereddik

700 gr sukker

ca 40 gr hel frisk ingefær

3 nellikspiker

1 chili(ta ut frøene før du koker laken om du er redd for at den blir for sterk).

1 kg skrelt gresskarkjøtt i terninger.

Kok opp laken med krydderne og skum av. Kok videre inn i ca 20

Ta ut krydderne med en hullsleiv.

Ha oppi gresskarterningene og kok de møre(et par minutter) før du tar de ut av laken. Legg terningene varme i rene glass og fyll glasset  nesten til randen med kokende lake. Snu glasset etter lokket er satt på. Avkjøl.

Glasset vil være holdbart i flere år, oppbevares tørt og kjølig.

Velbekomme!

Våre Sylta Gresskar får du kjøpt på Bondens Marked Agder.

Oppskriften er inspirert av Opplysningskontoret for Frukt og Grønt.

Reint nok...?

Desember...forventninger.
Siden  jeg kjøpte Fevik Blomster AS i 2012, har desember vært et rotterace av en måned. Slettene Hage vokste parallelt med driften av blomsterbutikken. I 2018 valgte jeg videre satsing på Slettene Hage og salg av Fevik Blomster. Nå har veksten i Slettene Hage vært over 50% i flere år. Det er klart det kan bli litt mye armer og bein av og til.
Den første måneden etter at blomsterbutikken ble solgt følte jeg på en sorg over hva jeg hadde gått glipp av med ungene. Jeg hadde veldig få minner fra privatlivet og barna fra de godt og vel 5 årene. Når en går ekstremt inn for noe så er det andre ting som må vike. Når du velger en ting, velger du bort noe annet.
En av mine helter er Anita Krohn Traaseth. Hun er tidligere direktør i Innovasjon Norge, og ei frittalende og farverik dame. Hun har vært åpen om at hun ikke prioriterer å smøre niste til barna. Hvis det hadde vært viktig for henne hadde hun ikke kunnet ha den jobben hun hadde. Hun fikk en del pepper for  det.
Nå er det jo sånn at man er jo mor om man smører niste til barna eller ikke. Jeg smører ikke niste. Ungene skifter sengetøy sjøl, og vasker rommet selv(bortsett fra at det glemmer de selvfølgelig inntil jeg kikker innom en sjelden gang). Jeg kjøpte en gang et skilt som henger på trappa, som en unnskyldning for alt...

Det er ikke alltid godt å være kvinne og ikke være veldig huslig eller omsorgsfull. På den andre side kan jeg ikke beskyldes for å sy puter under armene på ungene.
Nå er det den tida på året igjen. Vi har heldigvis leid ut nesten halvparten av huset våres. Da blir det mindre for oss å holde orden på. Også fikk vi pusset opp i vinter:

Etter utdannelsen til blomsterdekoratør ble jeg hekta på farver. Jeg syns det ble fint. Livet er en lang øvelse...i år har jeg klart å henge opp julestjerna i tide. God advent!

Stemningsrapport fra Fylkesmuseet

Ei travel helg er over.
Nå er det tre uker igjen til jul. Den viktigste tida på året for mange som lever av salg. Litt stressende, men stemningsfull tid. Der ligger vel litt av magien...når jula begynner kan roen senke seg.
Fylkesmuseet i Kristiansand er alltid en opplevelse. Mange barnefamilier har brukt dagen her, man har lagt mye arbeid i aktiviteter for barn.
Her kommer en liten snutt: 

Og her:

Julemarked St.Franciscus

God morgen!
Nå er klokka 6 og jeg har allerede vært oppe en halv time. Pus er innpåsliten og vil kose mens jeg skriver på bloggen. Det passer ikke! Hun er heldigvis veldig veloppdragen. Vi har nettopp fått henne, de hun er født hos har vært veldig flinke.
I dag er det Julemarked i Arendal, på den katolske menighetens skole. Jeg er veldig spent, jeg står jo vanligvis aldri på sånn type marked. Men jeg hadde et hull i kalenderen når jeg ble spurt, så da ble det sånn. Det blir sikkert veldig fint, men jeg pakker relativt lett i bilen. Jeg tar bare med eplemost, ingen egg eller syltetøy. Bordene der er små, så det har jeg ikke plass til.
Vanligvis pakkes bilen klar til marked dagen før. Men jeg var litt usikker på nattetemperaturen, så jeg turte ikke pakke i går. Var redd flaskene skulle fryse og sprekke. Det hadde vært forbaska hvis det skjedde, så jeg tar ingen sjanser. Derfor blir det pakket i bilen nå på morraen.Her kommer en liten snutt fra hønsegården;

Etter markedet, jeg kommer vel hjem til Herefoss i 16-tida, får vi se om  Åsta og jeg tar en tur på butikken vår. Der er det tenning av julegrana og nisse i kveld. Jeg er ofte bare interessert i å være hjemme etter markeder, så vi får se hva det blir til. Litt tom og utlada er jeg sikkert, men på den andre side må vi jo ha litt mat i hus.
Ha en god dag!

Nå også med videoblogg!

"det høres lugubert ut!"

Har du hørt om Reko-ringen? 

Sosiale medier kan brukes til mye. Uten tvil forandrer det samfunnet vårt, sakte men sikkert. Jeg velger å fokusere på det gode, og for oss som driver små forretninger er Facebook god å ha. I fjor på denne tida var det et møte i regi av Fylkesmannen i Agderfylkene om oppstart av Reko-ringer i Agder. Rebekka Bond(tøft navn!) i Bonde- og Småbrukerlaget hadde jobbet en stund med et konsept som oppsto i Finland - salg av lokalmat gjennom Facebook. Der var bevegelsen tatt av.

De fleste som var på møtet den mørke novemberkvelden i fjor, gikk hjem ivrige og inspirerte. Vi startet opp og det tok av - her også.

Reko-ringen er bare ei heilt vanlig lukka Facebook-gruppe. Den må være lukka for at man kan kontrolere og administrere den. Matprodusenten, som er registrert hos Mattilsynet og skattemyndighetene, legger ut en hjemmelaget annonse, de varene presenteres. Kundene bestiller i kommentarfeltet. Det er her det er en viktig jobb for gruppas admin å gjøre - for det er bare bestillinger som skal i kommentarfeltet. Dette fordi produsenten bruker kommentarfeltet som ei bestillingsliste, som det jo er. Siden det ligger i sakens natur at alle som er medlem i Reko-ringen er på Facebook, rettes alle spørsmål, evt ris og ros, i personlig melding i messenger til produsenten. Dette kan oppleves litt kjip, men er viktig.

Så er det utleveringen da. Det er her det lugubre kommer inn. I nattens mulm og mørke(i hvert fall i november, for utlevering er alltid på kveldstid), skifter kjøtt, pølse, eplemost, egg, chutneys, honning og allverdens godsaker eier, på en stor parkeringsplass. Når jeg skulle beskrive for venninna mi hva Reko-ringen var, brukte jeg ord som"" bestille varer, "levere ut i mørket på en parkeringsplass," "fra bagasjerommet"...ho grøsste og repliserte tørt- "det hørtes lugubert ut."

I dag er det Reko-dag, i Arendal. Jeg legger alltid andre ærender i byen til Reko-dagen, siden jeg likevel skal ut å kjøre. Derfor skal jeg samtidig levere 100 julegaver med eplemost til en bedrift på Birkeland. Turen går også til Kristiansand for å levere 10 kasser Foss Eplemost til Reinhartsen på fiskebrygga. Hjemme hos Wenche skal ha 10 brett med egg. Så må bikkjene ha en ny sekk med mat, det må jeg også prøve å få lagt inn før vi går tom...osv.
Så nå er det å hoppe i skjorta og sette i gang, egg skal pakkes,dyr stelles, alle varer i bilen og av gårde ca kl 13. Reko-utleringen er ferdig kl 1930 i Arendal, så det er en lang dag. Klokka 2030 er jeg hjemme, og da må jeg ha et par timer i stolen for å lande....men nå?
Opp og hopp! Reko-dagen venter!

Å få nok ut av lite...

Dette er jobben min. Blant annet... Jeg reiser Sørlandet rundt for å selge den gode mosten vår, og alle andre ting vi klarer å dyrke og produsere hos oss. Kanskje du har sett meg, enten på Facebook eller på Torvet, på et eller annet arrangement.

Når jeg står på marked er alt ganske intenst, mange nye ansikter, kanskje du kjenner meg men jeg kjenner ikke deg... det er noe jeg føler på. Driver man med salg er man et kjent fjes for mange.

På vei mot drømmene mine tenker jeg ikke så ofte bakover, men da jeg nå har startet blogg er det naturlig å tenke igjennom tida som har gått siden oppstarten i 2007. 

I 2006 fikk Geir og jeg den lille tulla vår Åsta. Jeg gikk ut i permisjon fra lærerjobben på Herefoss Skole. I permisjonstida fikk tankene spillerom, og vipps så var Slettene Hage etablert på nyåret i 2007. Jeg hadde drømt lenge om å starte opp med noe, planter, butikk eller noe... Siden jeg hadde høns som hobby allerede da, var veien kort til å registrere oss i Debio. 200 økologiske verpehøner kom høsten -07, og vi planta 250 epletrær i hønsegården. Drømmen var å dyrke i to etasjer...høner og egg på bakken og epler i lufta. Det har vi jo fått til!

Vi måtte jo ha eggekartonger...minimum bestilling med eget trykk var 4 paller. Det tok oss 8 år å bruke de opp! Forestill deg hvor mye plass de tok, flere rom i huset vårt.

Vi har fortsatt et par eksemplarer igjen av den gamle kartongen vår, som dere ser på bildet over. Inni kartongen står det en liten historie om gården Slettene, hvordan folk har prøvd å brødfø seg der gjennom tidene:

"På 1800-tallet flyttet en skomaker og familien hans til den lille gården Slettene. Det hadde vært vanskelig å skaffe seg et levebrød på gården tidligere, så gården var blitt kjøpt og solgt flere ganger. Men skomakerfamilien var flittige og ved hjelp av 2-3 kyr, 2 griser, 20 høner og 10 mål jord, klarte de å bli de første til å skaffe seg et levebrød på gården. 5 generasjoner senere forsøker etterkommerne deres å drive gården etter tradisjonen på plassen- å få nok ut av lite!

Ut på tur!

Hei!

I det siste har jeg vært flink til å gå på tur. Hvis jeg har det for travelt blir det bortprioritert. Jeg trenger en del tid til å tenke. Når jeg er ute tenker jeg gode tanker. Om høsten kan jeg godt gå inn i en tilstand der jeg gruer meg til mørke kvelder. I dag tenkte jeg når jeg var ute, at det er så utrolig viktig med dagslys for å unngå mørkedtidsplager. Kanskje frisk luft også er viktig? Det er i hvert fall oppkvikkende!

Å være ute i dagslys er for meg en vitamininnsprøytning. Jeg er klar over av jeg er privilegert som har en jobb der jeg i større grad en andre kan styre min egen arbeidstid. Da legger jeg turen så ofte jeg kan om morgenene, etter kaffestunden med kontorarbeid på mobiltelefonen.

Det har vært en periode etter at jeg solgte Fevik Blomster der jeg føler jeg blir usynlig i jobben min. Jeg er jo ganske introvert, og liker ikke presentasjoner. Men i dag på turen min, ble jeg skikkelig inspirert til å starte en blogg. Tanken har streifa meg mange ganger, men jeg liker ikke å bestemme meg for ting jeg ikke klarer å følge opp. Derfor har jeg latt det bli med tanken...fram til i dag. Heretter kan jeg bruke denne sida til å formidle det som skjer på bruket her hos oss. Det kommer nok også til å bli servert massevis av tanker, idéer og digresjoner, i kjent Gunn Elisabeth stil.

Så derfor; Ut på tur!