fredag 10. januar 2020

Karpaltunnelsyndrom

Når jeg poster denne bloggen har jeg nettopp blitt operert. 
Jeg må innrømme at jeg har skrevet den på forhånd, for det er vanskelig å skrive med stor bandasjeball i håndflata.
Noen mennesker er veldig sarte. En av disse sarte sjeler er meg. Jeg er livredd for sprøyter og kniver og kutting, spesielt i min egen kropp, man også i andres, i rått kjøtt og lignende. Slakting liker jeg for eksempel ikke...
Siden jeg fikk Idunn for over 20 år siden(jeg fødte selvfølgelig alle barna uten bedøvelse, for sprøyta er skumlere enn ubehaget), har jeg vært plaget med smerter i hendene om nettene. Jeg har kunnet våkne av intense smerter, og jeg må reise meg å gå rundt og riste på armene for å få smertene til å gå over. Som regel sover hendene mine, men det plager meg ikke. Jo større arbeidspress jeg har, gjerne med statisk bruk av hånda(for eks lage buketter, kjøre trillebår med møkk, bære kasser med eplemost og egg), jo verre er smertene. Når jeg i perioder jobber veldig lange dager, blir jeg i tillegg vekket om natta av smerter...det fikk meg til å ta en avgjørelse.
Her er jeg klargjort for operasjonen i fjor. 

Frykten har gjort at jeg ikke har gjennomført operasjonen i den første hånda, før i januar i fjor.
Da hadde vi hatt en ekstrem hektisk eplepressesesong, der jeg lempet mye på eplemostflasker, ut og inn av bilen, for etikettering, flytting fra det ene lageret til det andre, og så videre. Det resulterte i mye verk fram mot juletider.
Jeg visste at hvis jeg skulle opereres i hånda med så mye fysisk jobb som jeg har, måtte det bli i januar. Det er den roligste tida for oss. 
Sørlandet Sykehus var utrolig flinke! Jeg fikk timet operasjonen perfekt, gjennomført med full narkose på grunn av operasjonsangst, og omsorg omsluttet meg på alle kanter. I tillegg forsvant smertene som dugg for solen. 
Sånn så hånda mi ut etter jeg tok av bandasjen i fjor. Og sånn ser arret ut nå. 
 
Det tok noen måneder med restitusjon når man bruker hendene så mye som meg. Men nå kan jeg til og med ta armhevinger, som presser direkte på operasjonsarret. Jeg kjenner at jeg er blitt operert der, men ikke mer.
Nå i dag er venstrehånda ferdigoperert, den siste hånda. Som venstrehendt vil det nok by på litt ekstra komplikasjoner.
Jeg kommer derfor til å ligg litt lavt i terrenget framover. I mellomtida innleder jeg et samarbeid med Digital Sør, om en mer proff nettside med blogg. Neste gang sees vi sikkert der, gleder meg veldig. Snakkes til våren:-)


https://sml.snl.no/karpaltunnelsyndrom

5 kommentarer: