Julemarked St.Franciscus

God morgen!
Nå er klokka 6 og jeg har allerede vært oppe en halv time. Pus er innpåsliten og vil kose mens jeg skriver på bloggen. Det passer ikke! Hun er heldigvis veldig veloppdragen. Vi har nettopp fått henne, de hun er født hos har vært veldig flinke.
I dag er det Julemarked i Arendal, på den katolske menighetens skole. Jeg er veldig spent, jeg står jo vanligvis aldri på sånn type marked. Men jeg hadde et hull i kalenderen når jeg ble spurt, så da ble det sånn. Det blir sikkert veldig fint, men jeg pakker relativt lett i bilen. Jeg tar bare med eplemost, ingen egg eller syltetøy. Bordene der er små, så det har jeg ikke plass til.
Vanligvis pakkes bilen klar til marked dagen før. Men jeg var litt usikker på nattetemperaturen, så jeg turte ikke pakke i går. Var redd flaskene skulle fryse og sprekke. Det hadde vært forbaska hvis det skjedde, så jeg tar ingen sjanser. Derfor blir det pakket i bilen nå på morraen.Her kommer en liten snutt fra hønsegården;

Etter markedet, jeg kommer vel hjem til Herefoss i 16-tida, får vi se om  Åsta og jeg tar en tur på butikken vår. Der er det tenning av julegrana og nisse i kveld. Jeg er ofte bare interessert i å være hjemme etter markeder, så vi får se hva det blir til. Litt tom og utlada er jeg sikkert, men på den andre side må vi jo ha litt mat i hus.
Ha en god dag!

Nå også med videoblogg!

"det høres lugubert ut!"

Har du hørt om Reko-ringen? 

Sosiale medier kan brukes til mye. Uten tvil forandrer det samfunnet vårt, sakte men sikkert. Jeg velger å fokusere på det gode, og for oss som driver små forretninger er Facebook god å ha. I fjor på denne tida var det et møte i regi av Fylkesmannen i Agderfylkene om oppstart av Reko-ringer i Agder. Rebekka Bond(tøft navn!) i Bonde- og Småbrukerlaget hadde jobbet en stund med et konsept som oppsto i Finland - salg av lokalmat gjennom Facebook. Der var bevegelsen tatt av.

De fleste som var på møtet den mørke novemberkvelden i fjor, gikk hjem ivrige og inspirerte. Vi startet opp og det tok av - her også.

Reko-ringen er bare ei heilt vanlig lukka Facebook-gruppe. Den må være lukka for at man kan kontrolere og administrere den. Matprodusenten, som er registrert hos Mattilsynet og skattemyndighetene, legger ut en hjemmelaget annonse, de varene presenteres. Kundene bestiller i kommentarfeltet. Det er her det er en viktig jobb for gruppas admin å gjøre - for det er bare bestillinger som skal i kommentarfeltet. Dette fordi produsenten bruker kommentarfeltet som ei bestillingsliste, som det jo er. Siden det ligger i sakens natur at alle som er medlem i Reko-ringen er på Facebook, rettes alle spørsmål, evt ris og ros, i personlig melding i messenger til produsenten. Dette kan oppleves litt kjip, men er viktig.

Så er det utleveringen da. Det er her det lugubre kommer inn. I nattens mulm og mørke(i hvert fall i november, for utlevering er alltid på kveldstid), skifter kjøtt, pølse, eplemost, egg, chutneys, honning og allverdens godsaker eier, på en stor parkeringsplass. Når jeg skulle beskrive for venninna mi hva Reko-ringen var, brukte jeg ord som"" bestille varer, "levere ut i mørket på en parkeringsplass," "fra bagasjerommet"...ho grøsste og repliserte tørt- "det hørtes lugubert ut."

I dag er det Reko-dag, i Arendal. Jeg legger alltid andre ærender i byen til Reko-dagen, siden jeg likevel skal ut å kjøre. Derfor skal jeg samtidig levere 100 julegaver med eplemost til en bedrift på Birkeland. Turen går også til Kristiansand for å levere 10 kasser Foss Eplemost til Reinhartsen på fiskebrygga. Hjemme hos Wenche skal ha 10 brett med egg. Så må bikkjene ha en ny sekk med mat, det må jeg også prøve å få lagt inn før vi går tom...osv.
Så nå er det å hoppe i skjorta og sette i gang, egg skal pakkes,dyr stelles, alle varer i bilen og av gårde ca kl 13. Reko-utleringen er ferdig kl 1930 i Arendal, så det er en lang dag. Klokka 2030 er jeg hjemme, og da må jeg ha et par timer i stolen for å lande....men nå?
Opp og hopp! Reko-dagen venter!

Å få nok ut av lite...

Dette er jobben min. Blant annet... Jeg reiser Sørlandet rundt for å selge den gode mosten vår, og alle andre ting vi klarer å dyrke og produsere hos oss. Kanskje du har sett meg, enten på Facebook eller på Torvet, på et eller annet arrangement.

Når jeg står på marked er alt ganske intenst, mange nye ansikter, kanskje du kjenner meg men jeg kjenner ikke deg... det er noe jeg føler på. Driver man med salg er man et kjent fjes for mange.

På vei mot drømmene mine tenker jeg ikke så ofte bakover, men da jeg nå har startet blogg er det naturlig å tenke igjennom tida som har gått siden oppstarten i 2007. 

I 2006 fikk Geir og jeg den lille tulla vår Åsta. Jeg gikk ut i permisjon fra lærerjobben på Herefoss Skole. I permisjonstida fikk tankene spillerom, og vipps så var Slettene Hage etablert på nyåret i 2007. Jeg hadde drømt lenge om å starte opp med noe, planter, butikk eller noe... Siden jeg hadde høns som hobby allerede da, var veien kort til å registrere oss i Debio. 200 økologiske verpehøner kom høsten -07, og vi planta 250 epletrær i hønsegården. Drømmen var å dyrke i to etasjer...høner og egg på bakken og epler i lufta. Det har vi jo fått til!

Vi måtte jo ha eggekartonger...minimum bestilling med eget trykk var 4 paller. Det tok oss 8 år å bruke de opp! Forestill deg hvor mye plass de tok, flere rom i huset vårt.

Vi har fortsatt et par eksemplarer igjen av den gamle kartongen vår, som dere ser på bildet over. Inni kartongen står det en liten historie om gården Slettene, hvordan folk har prøvd å brødfø seg der gjennom tidene:

"På 1800-tallet flyttet en skomaker og familien hans til den lille gården Slettene. Det hadde vært vanskelig å skaffe seg et levebrød på gården tidligere, så gården var blitt kjøpt og solgt flere ganger. Men skomakerfamilien var flittige og ved hjelp av 2-3 kyr, 2 griser, 20 høner og 10 mål jord, klarte de å bli de første til å skaffe seg et levebrød på gården. 5 generasjoner senere forsøker etterkommerne deres å drive gården etter tradisjonen på plassen- å få nok ut av lite!

Ut på tur!

Hei!

I det siste har jeg vært flink til å gå på tur. Hvis jeg har det for travelt blir det bortprioritert. Jeg trenger en del tid til å tenke. Når jeg er ute tenker jeg gode tanker. Om høsten kan jeg godt gå inn i en tilstand der jeg gruer meg til mørke kvelder. I dag tenkte jeg når jeg var ute, at det er så utrolig viktig med dagslys for å unngå mørkedtidsplager. Kanskje frisk luft også er viktig? Det er i hvert fall oppkvikkende!

Å være ute i dagslys er for meg en vitamininnsprøytning. Jeg er klar over av jeg er privilegert som har en jobb der jeg i større grad en andre kan styre min egen arbeidstid. Da legger jeg turen så ofte jeg kan om morgenene, etter kaffestunden med kontorarbeid på mobiltelefonen.

Det har vært en periode etter at jeg solgte Fevik Blomster der jeg føler jeg blir usynlig i jobben min. Jeg er jo ganske introvert, og liker ikke presentasjoner. Men i dag på turen min, ble jeg skikkelig inspirert til å starte en blogg. Tanken har streifa meg mange ganger, men jeg liker ikke å bestemme meg for ting jeg ikke klarer å følge opp. Derfor har jeg latt det bli med tanken...fram til i dag. Heretter kan jeg bruke denne sida til å formidle det som skjer på bruket her hos oss. Det kommer nok også til å bli servert massevis av tanker, idéer og digresjoner, i kjent Gunn Elisabeth stil.

Så derfor; Ut på tur!